Sult

Knut Hamsuns gjennombruddsroman Sult fra 1890 regnes som sentral både i norsk og europeisk modernisme. Sult er skrevet i jeg-form og blir gjerne oppfattet som delvis selvbiografisk. Hovedpersonen er en fattig og ukjent ung mann som prøver å livnære seg som forfatter i Kristiania. Han lever konstant på sultegrensen, og forsøker desperat å holde verdigheten oppe. Han er til det ytterste mistenksom, stolt og ærekjær. Får han tilfeldig noen penger på en måte som kan tenkes å være tvilsom, får han alvorlige anfektelser, selv om han er nær ved å dø av sult. I Sult viser Knut Hamsun hvor desperate mennesker blir når de er fattige og sultne. Men først og fremst er romanen et eksempel på hvordan det irrasjonelle sjelelivet får spillerom i situasjoner der enkeltmennesket lever i et mentalt grenseland.